Brannvern på 1-1-0

I speideren lærer vi mye som vi trenger i dagliglivet – og noe som vi håper vi aldri får bruk for. Hva gjør du om du oppdager brann? Førstehjelp og brannvern er kunnskap man håper man aldri får bruk for – men som du er veldig glad for at du har den dagen du trenger det.

I speideren lærer vi mye som vi trenger i dagliglivet – og noe som vi håper vi aldri får bruk for.

Hvordan hjelper du noen med hjerteinfarkt? Hva gjør du som første person på et skadested? Hva gjør du om du oppdager brann? Førstehjelp og brannvern er kunnskap man håper man aldri får bruk for – men som du er veldig glad for at du har den dagen du trenger det.

Øvelse gjør mester

En mørk mandagskveld var ti jenter på 9-10 år samlet på et jorde på Jøssong gård. Med to brannbiler, brannslukningsapparater av ulike slag, og en panne full av brennbart materiale, lå alt til rette for mye læring og moro.

Både i militæret og beredskap er et sitat fra den greske poeten Archilochus populært. Han skrev om hva som skjer med oss i en krisesituasjon o.l.:

Vi stiger ikke til våre egne forventinger, vi faller til det vi har trent på.

For å takle en «skarp situasjon» må du ha øvd på lignende situasjoner før. Derfor repeterer vi førsthjelpsøvelser flere ganger i året. Derfor trener vi på å slukke brann.

Jenter øver slukking

Forebygging av brann

Det beste er om branner aldri oppstår. For å forebygge brannulykker hjemme er det lurt å følge noen forholdsregler:

  • Gå ikke fra levende lys – selv om du «skal bare…» kan gjennomtrekk, et dyr e.l. velte lyset mens du er borte.
  • Ha alltid et lokk i nærheten når du frityrsteker. Brann i kjeler slukkes ved å kvele flammene – bruk aldri vann.
  • Gå ikke fra komfyren når du koker/steker.
  • Koble fra vannkoker, kaffetrakter, vaffeljern og strykejern når de ikke er i bruk.
  • Pass på at elektriske ovner ikke står nær gardiner, møbler og klær.
  • Ikke bruk mange skjøteledninger, spesielt ikke etter hverandre. Ledningene må ikke ligge i klem.
  • Skru fast lamper på barnerom i for eksempel veggen eller taket, slik at de ikke kan velte.
  • Vaskemaskiner, oppvaskmaskiner og tørketromler brukes kun når det er noen hjemme, og ikke mens man sover. Lofilteret i tørketrommelen rengjøres hver gang man har brukt den.
  • Slå av PC og andre elektriske apparater når de ikke er i bruk. Trekk ut ladere når mobilen, nettbrettet osv. er ferdigladet. Ikke lad om natta.

Selv om man gjør alt dette er det viktig å være forberedt på brann. Det viktigste er å ha mange nok røykvarslere, at de er riktig plassert og at de faktisk virker. Test batteriet ofte!

I tillegg bør dere ha ulike slukkemidler og om dere har flere etasjer eller bor i leilighet over første etasje må dere ha brannstige e.l. Familien må avtale et oppmøtested ute, f.eks. ved postkassa, og øv gjerne på brann jevnlig. Trapper og andre rømningsveier må være uten hindringer som barnevogner.

Redde! Varsle! Slukke!

Oppdager du brann må du først redde alle andre i nærheten. Rop BRANN, BRANN, BRANN så høyt du kan og få alle ut av huset. Selv om det ikke er synlige flammer kan det være giftig røyk. Lukk dører og vinduer om du har tid.

Når du er trygt ute må du varsle brannvesenet så raskt som mulig. Ring 1-1-0.

  • Si hvem du er
  • Hvor du ringer fra
  • Hva som har skjedd

Å slokke en brann er ikke alltid lett, fordi man fort kan  brenne seg eller puste inn farlig røyk. Derfor er dette helst noe de voksne eller brannvesenet skal ta seg av. Hvis brannen er helt i starten, veldig liten og nesten uten røyk, kan du prøve å slokke.

Slukke ulike branner

Branntrekanten består av tre sider:

  • Oksygen
  • Brennbart materiale
  • Varme

Hvis minst én av sidene fjernes, slukkes brannen.

  • Fjern oksygen – kvel flammene
  • Fjern brennbart materiale – stopp spredning
  • Kjøl ned brannen

Ulike branner skal slukkes på ulikt vis.

  • Brann i klær/personer: Kvel flammene med å rulle personen inn i et ullteppe eller brannteppe, eller ved å rulle personen rundt på gulvet/bakken. Eller spyl personen med vann. Ikke bruk fleecepledd ol.
  • Brann i kjele: Kvel flammene ved å legge på lokk av metall eller glass.
  • Brann i duk, gardin, bordpynt, møbler o.l.: Bruk vannslange eller brannslukningsapparat for å kvele og kjøle ned. Eller kvel flammene med brannteppe og etterslukk med vann.
  • Brann i elektriske apparat: Kjøl ned brannen med rent vann (husbrannslange) eller pulverapparat, CO2-apprat og noen skumapparat.

Førstehjelp brannskader

Tommelfingerregel ved lettere brannskader: Kjøl ned med 20 graders vann i 20 minutter. Unngå at vannet blir for kaldt – det kan gi frostskader. Brannskader graderes etter hvor dypt i huden skaden går:

Førstegrads forbrenning

Ved førstegrads forbrenning er huden rød, tørr og smertefull. Skaden er overfladisk og begrenser seg til overhuden. Skaden behandles ved nedkjøling i vann. Smertene kan lindres ved hjelp av salve eller gele.

Andregrads forbrenning

Andregrads forbrenning går noe dypere i huden, danner ofte væskefylte blemmer, og kan gi sterke smerter. Stikk ikke hull på blemmene - det kan føre til både væsketap og infeksjon i brannsåret. Skaden behandles ved nedkjøling i vann.

Tredjegrads forbrenning

Tredjegrads forbrenning er den alvorligste brannskaden, der alle lag i huden er skadet. Kjennetegnet er store sår og brent eller forkullet hud. Ved skålding (f.eks. på grunn av kokende vann) blir huden gjerne gråhvit. Smør ikke salve eller lignende på brannsåret.

Velg riktige klær

Klær som skal brukes nær bål bør tåle varme og gnister. Penklær er ofte av kunstfiber, vær derfor ekstra påpasselig med stearinlys i bursdager, på julaften osv.

Stoffets struktur er avgjørende for hvordan stoffet brenner. Tynne og lette tekstiler som slipper til mye luft antennes og brenner raskt. Stoffer som har lodden, ru eller porøs overflate er mer brennbare enn stoffer med glatt og tett overflate.

Store, flagrende klær kommer lettere i kontakt med flammer enn tettsittende klær. Spesielt utsatt er vide ermer, kjoler med stor vidde og tynne, flagrende skjerf. Slike klær brenner også fortere enn tettsittende plagg fordi det er mer luft tilgjengelig.

Klær av ull og modalkryl er de mest brannsikre. Tykke ullklær har vanskelig for å antenne og de brenner sakte. Brann i kraftige, tykke ullstoffer slokker som oftest av seg selv. Modalkryl ses på som en flammeresistent fiber fordi den er vanskelig å tenne på, og den smelter og trekker seg bort fra flammen.

Cellulosefibrer, som bomull, lin og viskose, tar lett fyr, og flammen sprer seg raskt hvis tekstilen ikke har flammehemmende impregnering. Jo tynnere stoffet er, jo lettere brenner det. Tynne stoffer av cellulosefiber kan sammenliknes mer papir, som også er cellulosebasert.

Polyester og nylon smelter før det tar fyr og trekker seg bort fra flammen. Dersom slike stoffer tar fyr brenner de saktere enn bomull og slokker ofte av seg selv. Fordi polyester og nylon smelter blir brannskaden ofte dypere, men på et mindre område. I kombinasjon med andre fibrer, for eksempel bomull, viskose eller ull, vil polyester og nylon brenne kraftig. Slike blandinger skal komme frem av tøyets merking.

Les mer

Sjekk gjerne ut disse nettsidene:

Bruk kontrollskjemaet for å sjekke brannsikkerheten hjemme:

http://www.brannvettskolen.no/novus/upload/file/brannvettskolen/kontrollskjema-bm2013.pdf

Del i sosiale medier

Leave a Reply

avatar
  Subscribe  
Notify of